Revolusjonen i Ungarn høsten 1956 var en spontan oppstand mot det ungarske kommunistpartiet, som ble styrt fra Sovjetunionen. I begynnelsen tok store folkemengder til gatene i en fredelig demonstrasjon ved parlamentsbygningen i Budapest. Dette skjedde få timer etter at studenter hadde distribuert plakater med politiske krav til myndighetene.

Det viktigste kravet var at de sovjetiske okkupasjonsstyrkene måtte forlate Ungarn. Sovjetiske tropper hadde vært stasjonert i Ungarn siden de frigjorde landet fra tysk okkupasjon under andre verdenskrig. Ved det første valget i 1945 fikk kommunistpartiet bare 17 % av stemmene. En viktig årsak til kommunistenes sviende nederlag var de sovjetiske soldatenes dårlige oppførsel mot lokalbefolkning.

Partiet som fikk klart flest stemmer fikk likevel ikke lov av den sovjetiske okkupanten til å danne regjering. I stedet etablerte Sovjetunionen en regjering som inkluderte kommunister med sterke koblinger til Moskva. Samtidig fikk kommunistpartiet anledning til å bruke pressen til å splitte sine politiske motstandere, mens sovjetiske styrker sørget for at populære ledere ble arrestert eller drevet på flukt. Innen valget i 1947 hadde kommunistpartiet, tross lite støtte, i praksis sikret grepet om hele samfunnet. De sovjetiske styrkenes nærvær gjorde det mulig for kommunistpartiet å opprettholde et autoritært regime gjennom tortur, utrenskning, trusler og skueprosesser.

Noe av det unike ved den ungarske revolusjonen var at den var uorganisert og uten en tydelig leder. I stedet lot de revolusjonære seg inspirere av navnene til historiske diktere og politikere fra Ungarns uavhengighetskrig mot Østerrike (1848-1849), som Lajos Kossuth. En litterær forening ble for eksempel oppkalt etter en nasjonal dikter fra denne historiske perioden. Foreningen trosset myndighetene og diskuterte den politiske situasjonen i Ungarn mer og mer åpenlyst i forkant av oppstanden, med tusener til stede.

Revolusjonen i 1956 krevde flere tusen liv i løpet av få dager. Enda flere ble skadd og 200,000 flyktet til Vesten. Den ledet til store demonstrasjoner i vestlige land mot Sovjetunionen, og for opprøret. I Roma og Paris var det voldelige opptøyer mot de lokale kommunistpartiene. Samtidig fikk ikke den ungarske revolusjonen like mye oppmerksomhet i Vesten som Praha-våren i 1968, fordi fjernsynet ikke var like utbredt i 1956.

I ettertid har den ungarske revolusjonen blitt ansett som den største trusselen mot Sovjetunionens kontroll over Øst-Europa. Den fant også sted på bakgrunn av en rekke endringer i landets omgivelser. Etter Stalins død i 1953 øynet de sovjetisk-okkuperte landene et håp om frihet. I 1955 trakk de vestlige allierte seg også ut av Østerrike, og dermed falt den offisielle begrunnelsen for å ha sovjetiske tropper i Ungarn bort. Sovjetunionens svar var å etablere Warszawapakten. Omtrent samtidig brøt det ut streiker i Polen til støtte for politiske ledere som talte Moskva imot. I Ungarn hadde imidlertid russerne aldri blitt tilgitt for å ha kommet Østerrike til unnsetning under landets uavhengighetskamp på 1800-tallet.